ALARM ...... brunsnegler på kaprifolen min ...

..... trodde fruen i huset da hun med høyt stemmeleie og stort tempo fortvilet kom i lav høyde over dørstokken i går kveld, - "en snegle forsyner seg av bladene på kaprifolen og rosehagtornen min .. !"
Sanksjonsforslagene for slik utilbørlig framferd var innlysende nok dødsstraff, - uten lov og dom, bare få det gjort, - fort og effektivt.
Men det kan vel være greit å undersøke om man skyter feil pianist først ?

Med kamera og makro bar det ut i buskene for å finne synderen, et bilde før gilliotinen falt måtte vel være greit eller ?

Synderen viste seg ved nærmere undersøkelser å ikke være den fryktede brune skogsneglen, mordersneglen, iberiasneglen eller hva det nå er den har blitt kalt siden den kom til landet ved en feiltagelse på slutten av 80-tallet, - den første vistnok observert på Stord, og herfra spredt langs kysten til mange hageeieres store og bunnløse fortvilelse, det meste ligger øde på dens vei.

Men denne karen var ingen brunskogsnegl, for liten og i feil farger og mønster etter hva jeg med mitt noe begrensede snegleskjønn kunne bedømme. For oss ser den ut som en oransjeskogsnegl, hovedfargene stemmer, det samme med størrelse og de gråaktige sidene som skal være et sikkert kjennetegn, må innrømme at jeg er betraktelig bedre i ornitologiens verden enn i "de saktegående plantespiseres" indre kretser.
Poseringsvillig var den, greiere med slike enn med fugler, det tar liksom litt tid før den får stukket av ..... Noen smakebiter her, flere finner du på www.naturphoton.no

Skulle noen der ute med gode kunnskaper om denne karen og dens slektninger dra kjensel på den, så legg gjerne igjen andre forslag til art.

Inntil videre slapper vi av og slår oss til ro med at vi ikke har den brune fetteren hagen, enn så lenge ....

Ha ei fin fotouke videre alle sammen !

Markens grøde ... ikke alt er føde ....

Da Knut Hamsun skrev "Markens grøde" denne hyllesten til naturen, fortellingen om Isak Sellanraa som skal finne utkomme i den karrige nord-norske naturen, hadde han nok neppe vårt overflodssamfunn i tankene, - en tilværelse som kan være ganske behagelig men som også dessverre gjør at vi glemmer en del grunnleggende betingelser for vår eksistens her på denne kloden. Hvor mange ganger tenker en gjennomsnittsnormann på nettopp dette at markens grøde faktisk er nettopp det, - markens grøde, ikke prefabrikkert fastfood, syntetisk mat og proteintilskudd i rosa forpakning markedsført av anabole glansbilder. Isak Sellanraa erfarte dette, Hamsun beskrev det på en fremragende måte - det ble Nobel-pris av slikt.

Produsentene i vårt økosystem, plantene som danner grunnlaget for alle høyerestående livsformer er selvsagt mitt tema for dette innlegget. Det er lett å la seg blende av alle farger og former i naturen rundt oss, enten vi beveger oss i ei lynghei på fjellet eller ei strandeng på namdalskysten, formålet er det samme overalt, - karbon i lufta skal bindes til biomasse som skal brødfø alle andre levende skapninger på jorden, direkte eller indirekte.

Farger og fristende former er en forutsetning for at plantene skal få hjelp til sin reproduksjon fra insekter av ulike slag, fantastiske tilpasninger etter millioner av års evolusjon, - slik står det for oss i dag --- men tenker vi noen gang over det ?  - Sjelden dessverre, - det blir på en måte lettere når en tar seg litt tid og betrakter det hele gjennom et macroobjektiv, utrolige former, farger og dufter. Alt med et eneste mål - å lokke insekter eller andre dyr til å hjelpe til med spredning av pollen og frø.

Vi såkalte "moderne" mennesker må huske at dette ikke har gått av moten men er livsnødvendig for alle enten du sitter ved et vissent akasietre under ei brennhet sol ved ekvator med tårer på kinnet og venter på livgivende vann fra oven, eller sprader rundt på catwalken i Paris eller LA for å vise de siste kreasjoner fra all verdens motehus. Glem ikke plantene, Isak Sellanraa eller markens grøde .....

Savnet av en stor tele etter at EF 500-en ble solgt nylig, og i påvente av at japanerne skal få produsert en ny, gjør at jeg famler rundt i macroens verden for tiden som du sikkert skjønner :-)

Enn så lenge får vi betrakte det store i det små som jeg skrev om i et tidligere innlegg ...

Sett av litt tid og la tankene fly og minnekortene fylles, både de i kameraet men også de indre, i denne "grødens" tid, - god helg til dere alle som setter av noen minutter her inne hos meg .... takk for besøkene !

Flere bilder finner du som vanlig på www.naturphoton.no  Velkommen dit er du også !

"Nøkkens" roser i full flor ............

Når nøkkrosene blomstrer i Trøndelag, da er gjerne midtsommer passert og dagene blir igjen kortere og kortere, - ikke for å frata noen gleden over sommeren og den lyse varme årstid, - men det er nå en gang slik at blomsterplantene trenger den første delen av vår og sommer til å frembringe sine blomster som skal gi de kommende generasjoner livsgrunnlag. Min fascinasjon for vann i alle former, gjør at disse vakre plantene naturlig er en av mine botaniske favoritter. De trives best i innsjøer med litt dybde, og stengelen som er festet til bunnen kan være svært lang og hele tjern kan farges hvite av den vakre planten. Den er besleketet med lotusblomstene, men skiller seg fra disse blant annet på bladformen.

Vannliljene som vi kaller dem her hos oss, har nøkkrosenavnet sitt felles med "Nøkken", denne underjordiske vette-skapningen som det er forbundet så mye folketro omkring. Vi smiler av dette i dag, men at Nøkken var en eksisterende figur for folk i tidligere generasjoner må vi nok ta på alvor, -tidligere tiders tilbøyelighet til å ha guder og deres motstykker i naturen er godt kjent. Nøkken er imidlertid en av de "underjordiske" som tidligst gikk av moten, men at den ble brukt som skremsel for å holde ungene unna vann og elver, er godt kjent. Nøkken lokket gjerne folk ut i vannet hvor de så forsvant. At dette har en sammenheng med nøkkrosa kan gjerne skyldes at nøkkrosa vokser i brådype vann med gjørmete sumpbunn hvor det lett kunne skje ulykker om man forvillet seg uti.

Lite minner om dystre historier fra en svunnen tid, når du kan sitte ved et nøkkrosetjern og betrakte denne vakre blomsten med de store læraktige bladene som ligger som et teppe over store deler av vannet.

Dette siste bildet kunne like gjerne vært en Carl Barks-tegning for Walt Disney, hvor to gamle haier med hvite barter glefser etter deg, - men de fikk ikke tak i meg denne gangen ......

God helg videre til alle dere som tar turen innom, - sommeren er ikke over enda ....