fredag 11. mai 2012

Isen har smeltet og beveren er fri .........

En lang vinter er over for denne, vår største gnager. Den opptil 40 kg tunge kroppen skal igjen få smake på ferskvare fra lauvskogen, og ikke bare gammel bark og lauv fra i høst.

Jeg besøkte beverelva mi for å se om den kanskje hadde begynt å røre på seg, - isen er som sagt borte nå og muligheten er der. Like etter at jeg hadde satt meg ned kom det jammen en svømmende 12-15 meter fra der jeg satt. Den responderte momentant på knitringen i kameraet da jeg benyttet muligheten i den lave kveldssola, bildene fikk nesten et blitspreg.


Beveren er imidlertid alltid forsiktig, og den hadde helt tydelig overvær av meg da vindretningen sto utover fra der jeg satt, lyden lokaliserte meg . men ved å sitte stille hadde den store problemer med å se meg, - synet er ikke mer enn sånn passe dersom det ikke er bevegelser i synsfeltet. Mistanken til at jeg var der var imidlertid nok til at den to ganger var opp og slo med halen for å jage meg bort og varsle artsfrender. Jeg regner med at dette var en hann, hunnen ligger nok fortsatt i hytta med ungene som blir født blinde i kull på rundt 5. Kanskje får jeg treffe dem senere i sommer ?


Jeg satt halvannen time i det fine men kjølige kveldsværet og håpet at den kanskje skulle dukke opp igjen på samme sted, det har skjedd meg flere ganger tidligere, men nei - ikke i dag. Jeg lurte meg derfor ned på en odde og var forberedt på å avslutte kvelden da jeg fikk øye på ham helt i andre enden av denne kulpen. Mens den var svømmende i overflaten var det ingen mulighet for å komme innpå, - men av og til svømte den i skjul av noen trær som hadde veltet ut ved bredden. En slik mulighet måtte jeg forsøke å utnytte. Lyset var dårligere nå, men jeg har sparsomt med gode bilder av beveren på land, så jeg hastet meg bort og fikk satt meg i delvis skjul bak noen stubber, - og håpet.


Og jo da, den kom svømmende tilbake, vinden sto nå mot meg og den hadde overhode ikke mistanke til at jeg var der, - kameralyden ble delvis dempet av et fossefall 30 m lenger ned. Tryggheten bekreftes ved at den går opp på land ved flere anledninger for å felle noen busker og skrelle disse for bark, lauv er det ikke kommet på trærne her enda, men noen næringsrike knopper ble det nok.


Beveren går aldri i land dersom den ikke føler seg 100 % trygg, den er en klossete kar på land og tar ingen unødige sjanser. Her viste den seg fram i flere positurer mens tiden fløy og lyset ble dårligere og dårligere. På de siste bildene var jeg oppe i ISO 5000, men litt støyreduksjon i konverteringen har gjort dem helt brukbare. 





Jeg takket Castor for laget rundt kl 21.30, men kommer helt sikkert tilbake en kveld igjen når været og lyset innbyr til det.

God helg til alle dere som er innom bloggen !

Flere bilder av dette møtet finner du under "Bever 2" på www.naturphoton.no



8 kommentarer:

  1. Hi Lorents, great story about the Beaver; glad he is free to enjoy some fresh food. I love the photo of him standing up, chewing on the branch! I hope you have a great weekend!

    SvarSlett
  2. Dette var en flott beverhistorie, med ditto bilder!! Har ikke et eneste bilde av bever i arkivet selv, men etter å ha sett dette, ble jeg veldig inspirert til å gjøre et forsøk. Ha en super helg!! :)

    SvarSlett
  3. Hei. Flott bildeserie der jeg spesiellt likte 3, 5 og 6 aller best.

    SvarSlett
  4. Nydelig serie. Tenk å få oppleve dette. Synes du fikk så flotte bilder av kveldsøkta. Likte så godt det første bildet.
    Ønsker deg en flott fotohelg.
    Hilda

    SvarSlett
  5. Kjempeflotte bilder og tekst ! Skulle likt å få bilde av bever selv. Jeg ser "sporene" etter dem, men har ikke sett dyr.

    SvarSlett
  6. flott. Spesielt når beveren speiler seg i vannet og da man ser gnager-tennene tydelig
    Bjørn

    SvarSlett
  7. Bra innlegg.Spennende med bever.

    SvarSlett
  8. Fint inlägg o spännande bilder !

    SvarSlett